Minneboks: – kan gjøre det enklere å snakke om sorgen
For et barn som mister en forelder, er det ikke alltid lett å sette ord på det en går gjennom. Det er avgjørende å bli møtt med forståelse og støtte i ens sorgprosess. Kreftomsorg Rogaland bruker derfor minneboks som et verktøy for barn og unge til å bearbeide sorg.
Hvert år mister mer enn 700 barn i Norge en foresatt til kreft.
Ann-Helen Gundersen er kreftsykepleier og familieterapeut, og Laila Beate Helvik er en erfaren sykepleier og familieterapeut ved Kreftomsorg Rogaland. De mener begge at denne formen for narrativ terapi er viktig i barns møte med sorgen.
– Det er så betydningsfullt å eie sin egen historie. Uansett hvor vondt det er å miste noen så nært, så er det en del av deg. Istedenfor å bruke masse energi på å glemme, så ønsker vi heller at de skal kunne fortelle om hvem moren eller faren var. Da er en minneboks et godt hjelpemiddel, forteller Laila.
En ting er egne minner, men det er også fint å få innsikt til hvordan andre husker ens far eller mor- kanskje kommer det røverhistorier og minner du aldri har hørt før.
Hun forteller videre at barn sørger i utviklingstrinn.
– En kan som 12-åring skrive og tegne ned tanker og følelser, og se tilbake på dette som 18-åring med en helt annen oppfatning. Men selv om vi endrer oss, er det du følte på da du var yngre, fortsatt en viktig del av deg. Ved å reflektere over dette, kan en oppnå en større forståelse av nåværende følelser og tanker, legger hun til.
Kan gjøre det enklere å kommunisere
Ann-Helen forteller at barn fort kan bli rastløse, og utfordrende å kommunisere med. Men når tegnesaker, papir og klistremerker flyter utover bordet får de en distraksjon, som kan gjøre det lettere å snakke om vanskelige ting.
– Når vi kan knytte følelsene våre til hendelser, gjenstander og omvendt, åpner det opp for bearbeidelse på et helt annet nivå. På denne måten er det lettere å forstå hvorfor vi reagerer på å for eksempel se noe som minner om far eller mor, forklarer hun.
Starter med å sende ut brev
Å jobbe med minneboks kan foregå i søskengrupper, og små grupper med andre barn i samme situasjon. Før et slikt møte er trygghet og tillit viktig å etablere.
– Du skal åpne ganske smertefulle minner, og grave i noe sårbart. Derfor er vi opptatt av at de selv skal være klar for dette, samtidig som vi forsiktig pusher, forteller Ann-Helen.
Det første som skjer etter at et trygt miljø er etablert er å skrive brev. Brevet pyntes, og sendes ut via sms til familie og nære, med spørsmål om de kan dele historier og minner om den de har mistet.
– Det kan være fint for barna å få tilbake et brev i posten med historier fra folk som kjente far eller mor, og putte disse i minneboksen, eller lime i boka. En ting er egne minner, men det er også fint å få innsikt til hvordan andre husker ens far eller mor- kanskje kommer det røverhistorier og minner du aldri har hørt før, sier Laila.
Ann-Helen skyter inn at en kan ta med boksen på overnatting hos besteforeldre, tanter eller onkler, og få deres innspill til å utvide historien.
De legger til at det samtidig er nødvendig å forberede barna på at ikke alle er klare for å svare med brev og dele sine minner.
– Hvilke gjenstander kan puttes oppi boksen?
– Du kan putte oppi akkurat det du vil som minner deg om far eller mor. Det kan være et par med briller, eller passet som gjenspeiler ferier dere har hatt sammen, svarer Laila.
– Også kan du spraye oppi boksen med godlukten deres, slik at idet du åpner lokket lukter det som denne personen, sier Ann-Helen.
Hun forteller at barna ofte er stolte av boksen, og at den blir et kjært minne.
– Det er noe med det å få gjenstander som har tilhørt en forelder oppi en konkret boks. En kan fysisk holde i et par med briller og fortelle noe om hvem det mennesket var, legger hun til.
De forteller videre at en også kan skrive ned det foreldrene drømte om. Kanskje man deler de samme drømmene?
– Og på neste side kan en for eksempel fokusere på “hva pappa ikke likte”. Kanskje faren ikke likte fisk, også kan en le litt av det. Det er så viktig å ha litt humor, og få frem at de også var helt vanlige mennesker, sier Laila.
En boks som kan tas frem og settes bort
Etter hvert som tiden og årene går, kan det være fint å kunne hente frem minneboksen med minner om hvem far eller mor var.
– Kanskje de selv får et barn en gang, og barnet spør: Hvem var morfar? Da kan du finne frem boksen, og fortelle historier som svarer på dette, forteller Ann-Helen.
– Redselen for å glemme er noe mange barn føler på. Med en slik boks, kan en vite at en ikke kommer til å glemme hvem faren eller moren en gang var. De gjenstandene og tekstene de fyller boksen med hos oss, håper vi at de kan ta med seg videre i livet, legger Laila til.
Tusen takk til Sparebankstiftelsen SR-bank for støtte til minneboks, slik at vi kan fortsette å bruke dette verktøyet i møte med barn og unge i sorg.