Livskvalitet – når livet er i endring
Du har kanskje lagt merke til sitatet “Livskvalitet – når livet er i endring” på våre kanaler, men hva er det som egentlig gjør dette til vår visjon?
Kreftomsorg Rogaland jobber for at mennesker som er rammet av kreft skal få oppleve best mulig livskvalitet. For det handler om å få hjelp til å leve, ikke bare overleve når kreft rammer.
Folkehelseinstituttet (FHI) definerer den kognitive livskvaliteten med “tilfredshet, glede, mestring og mening, samt fravær av psykiske plager og negative følelser.”
Laila Beate Helvik, sykepleier og familieterapeut og Silje Kristine Kristiansen, stråleterapeut og familieterapeut i KOR, har et felles syn på hva livskvalitet er.
– Livskvalitet handler helt enkelt om hva som gir glede og mening i hverdagen, sier Helvik.
– Du kan spørre deg selv om hva det er som gir mening og glede i livet for deg? Hva livskvaliteten handler om er ulikt for den enkelte, legger Kristiansen til.
Hva gir glede og mening i hverdagen?
Når en blir rammet av kreft pleier vi i Kreftomsorg Rogaland å si at livet snus på hodet. Sykdommen rammer ikke bare den som er syk, men hele familien og de nærmeste. Å være kreftsyk, pårørende eller etterlatt kan føles meningsløst og urettferdig.
Så hvordan kan en da fortsatt ha god livskvalitet?
– I starten vil man kanskje fokusere mest på hvorfor dette skjedde, hvorfor meg? Men senere i det meningsløse som det å bli rammet av kreft er, ser vi at mange søker en ny mening, sier Helvik.
“Meningsskaping er mulig uansett hva vi erfarer ”, skriver psykolog Atle Dyregrov i et innlegg på Klinikk for krisepsykologi sine sider. Kreftomsorg Rogaland kjenner seg igjen i det han beskriver og hvordan han har troen på at sorgprosessen kan føre til personlig vekst, og øke forståelsen for andres lidelse. Meningsskapingen han snakker om her kan gi større takknemlighet for livet og de små hverdagsøyeblikkene.
– Likevel er det viktig å påpeke slik som Dyregrov også gjør i sitt innlegg, at det ikke er opp til omgivelsene å finne eller definere en mening. Sorgen kommer alltid til å være der, og en krise gjør noe med oss. Man blir ikke den samme igjen, men “meningsskapingen” kan bidra til at livet føles levelig.
Terapeuten forteller videre at du ofte blir mer bevisst på hva som virkelig betyr noe i livet.
— Jeg pleier å si at verdiene blir snudd på hodet, og at en er mer opptatt av hva som betyr noe her og nå. Plutselig må helsa settes først, den har kanskje ikke hatt fokus tidligere.
Kristiansen bekrefter også Dyregrov sin forskning om at mange får behov for å endre prioriteringer.
“Vi kan være med å utforske hva du selv kan påvirke, og hva du ikke trenger bruke energien din på.”
– Hva du ønsker å prioritere er individuelt og avhenger av hva som føles viktig nå. Når man står i en påkjenning og opplever redusert kapasitet, kan det for mange bli ekstra viktig å prioritere tid sammen med de menneskene som står deg nærmest.
Illustrasjonsfoto, Canva
Hva kan du gjøre noe med?
Å være kreftsyk, pårørende eller etterlatt påvirker ikke bare fysisk og emosjonelt, men kan også prege arbeidssituasjon og økonomi. Slike bekymringer kan ta stor plass og oppleves overveldende.
– Hvis du ikke vet om du har råd til å betale regningene dine, så klarer man heller ikke å bearbeide og gå inn på andre vanskelige tanker og følelser, forteller Helvik.
Kreftomsorg Rogaland har derfor egen sosionom og rettighetstjeneste som gir informasjon, råd og veiledning angående økonomiske spørsmål.
– Når de grunnleggende behovene som penger og tak over hodet ikke lenger er en bekymring, får du rom til å jobbe med alt det andre du bærer på.
I individuelle samtaler, parsamtaler, familiearbeid, gruppesamtaler og sexologtjenesten, arbeides det mot god livskvalitet. Når alt føles håpløst og kaotisk, kan en terapeut hjelpe deg med å sortere og bearbeide situasjonen. Gjennom dialog kan vi hjelpe med å finne ny mening og nytt håp.
– Det handler om å ta ansvar for det man kan påvirke selv. For eksempel kan man reflektere over relasjonene sine: Hvilke gir energi og hvilke tar? Hvilke rutiner er rett for deg i din hverdag? Hva trenger du for å ha en god dag?, sier Kristiansen.
Hvordan energien fordeles blir betydningsfullt.
– Det kan være mange ting som tapper deg, slik som verdenssituasjonen, kreftsykdom og andre bekymringer som man ikke kan gjøre noe med i det store og det hele. Vi kan være med å utforske hva du selv kan påvirke, og hva du ikke trenger å bruke energien din på. Kanskje er det viktigste for deg nå at familien har gode dager sammen, sier Helvik.
– Sammen kan vi se nærmere på hva slags kapasitet du har. Det handler mye om å sette grenser. Hva må du gjøre, hva vil du si ja til og hva kan du si nei til? Da kan du kjenne at du får litt eierskap til livet og at du er i førersetet, avslutter Kristiansen.
Les mer om Kreftomsorg Rogaland sitt arbeid.