HARALD GELLEIN

.

– Et spørsmål om livskvalitet

Harald Gellein er en trivelig mann. En mann i sin beste alder, med Karlson på takets ord. Frisk, rask, sterk, med Kiellands. Men Harald er ikke frisk, ikke i sin beste alder. Han har mannesykdommen prostatakreft, og den kan man leve med ganske lenge. Det har Harald gjort.

.

Hvordan leve?

Likevel, hvordan skal man leve? De dagene man har? Det er en forskjell på å leve – og å leve med en utløpsdato. Du gjennomgår behandling som forandrer deg, som gjør deg til en mann du ikke helt kjenner igjen som deg selv.

Da Harald fikk diagnosen, var han ikke forberedt, på ingen måte. Han tok prøven mer som, tja, en hverdagslig sak. Og legen som gav ham resultatet, fortalte det som om det var en hverdagslig sak: «Prøvene du har tatt kan si oss tre ting: ikke kreft, mulig kreft – og sikker kreft. Du er i kategorien sikker kreft.»

Hvem er jeg?

Harald så ikke den komme. Han var i gang med prosjekter i livet, det lange, innholdsrike livet. Så hva ville nå skje? Hvem … skulle han nå bli? Hvis du spør Harald hvem han er, sier han: 

– Det er et av ur-spørsmålene, det. Hvem er vi? Vi identifiserer oss jo mye med jobb, og det gjør jeg også.

Harald gikk bygg- og anleggslinje som ungdom, men gjennom livets små og store tilfeldigheter, ble IT livet hans. I årevis jobbet han som systemutvikler, både i store firma og i oppstartsbedrifter. Og egentlig er ikke karrierevalget hans så rart: han leste tross alt hullkort før han kunne lese bøker, med en far som var Norges første IT-systemutvikler, ansatt hos IBM.

Med legens kreftdiagnose ringende i ørene, ba Harald om litt tid til å prosessere beskjeden. Han følte seg jo fin? Vel, litt oftere vannlating, litt mer tørst, men det gjør jo også en med diabetes. Men, jo – fin. Legen svarte: «Jaja, du er ikke dau ennå» og begynte å informere om behandlingsopplegg og levetid. Harald, som vokste opp med årsak og virkning, lener seg tungt mot vitenskapen og forstår når det snakkes om statistikker og kosthold og levetid, alle livets parametere. Han nikker når noen sier «denne nye medisinen tilfører 0,3 år til din levetid, den er du nødt til å ta.» Det var likevel noe som manglet, syns han. Noen som ikke bare snakket om levetid, men hvordan levetiden ble levd. 

Livskvalitet

På et møte i prostatakreftforeningen avsluttet en lege innlegget sitt med å si: «Vi burde kanskje være flinkere til å ikke bare snakke om levetid, men om livskvalitet.» Neste foredragsholder gikk på og innledet: «Ja, akkurat dét holder vi på med: livskvalitet.» Og hun var fra Kreftomsorg Rogaland. 

– Det var noe med måten hun på snakket på, hva hun sa. Jeg fikk tillit til henne, så jeg ba om å få lov til å ta en prat. Det var lett å finne ei tid.

I samtalene hos Kreftomsorg Rogaland har Harald fått stille alle de spørsmålene han har lurt på, og som han ikke visste at han lurte på. Det er betryggende å kjenne at de han snakker med har kompetanse, at han kan spørre om det som dukker opp i livet. Også det som går utenom det rent fysiske.

Googling

Noen ganger gir Harald seg i kast med Google og leser seg varm og bekymringsfull, og spørsmålene kan bli for mange. Da er det godt å ha noen å spørre. Og Kreftomsorg Rogaland tar fatt i det, undersøker, og gir ham et ordentlig svar neste gang de treffes, basert i kompetanse og menneskelighet.

– Det kan være dumt å google for mye … og det sier jeg som er IT-mann! Harald ler denne trivelige latteren som hele tiden ligger under setningene. 

Harald var glad i jobben sin. Han er glad i jobben sin, han skryter av kompetente kolleger og av en bransje som stadig avføder nyvinninger. Så han fortsatte å gå på jobb, selv mens han fikk strålebehandling i flere omganger. Han kjente trettheten snike på, men forstod ikke selv hvordan både sykdommen og behandlingen over tid gav ham fatigue. Samtalepartneren på Kreftomsorg Rogaland sa:

– Du er klar over at du ikke må jobbe? 

– Må jeg ikke det? sa Harald. Det hadde han ikke tenkt på.

Kompetanse og omsorg

Kompetansen, omsorgen for mennesket og de faglige ressursene trekker Harald spesielt fram. Hos dem finnes både sosionom og sexolog. Hvordan leve ut et seksualliv etter at du har blitt strålt? Etter operasjon? Hva med de økonomiske sidene når du ikke går på jobb? Da er Kreftomsorg Rogaland der. KOR, som de kaller seg. Kanskje det kunne stått for Kompetanse, Omsorg og faglige Ressurser? De har betydd mye i usikkerheten. Mennesker som bryr seg, engasjerer seg, hører etter og responderer på det du sier.

– Men det er godt at kreftomsorg ikke betyr omsorg for kreften! ler han.

Hva nå?

Så hva gjør Harald nå? Han søker en annen mening i tilværelsen. Han må gjøre det som haster mest. Ta seg av familien. Seile regatta, la salt sjø legge seg i håret, kjenne havvinden. Fikse huset og «rydd’ opp før eg stikke». Delta i Røde Kors. Delta på språkkafé. Det er hverdagene som er viktig. En hverdag, hver dag.

Alle menn over 50 bør ta testen, sier Harald. Den er enkel og du gjør det hos fastlegen. Sannsynligvis kommer du ikke til å ta den hvis ikke noen sier det til deg – for mannfolk snakker ikke så lett seg i mellom om trøbbel i underlivet. Damene er kanskje flinkere der? Brystkreft er på alles lepper. Prostatakreft? Not so much. Det burde vi begynne med, sier Harald.

– Ta kontakt med Kreftomsorg Rogaland så snart du eller noen i nær familie har fått diagnosen. Det vil være det lureste du har gjort. Det er så mye du ikke vet at du ikke vet.

.

—

.

Foto/film: Elisabeth Tønnessen
Tekst: Kjell Inge Torgersen