AART HUURNINK

Å trygge mennesker der de er

Aart Huurnink er overlege og leder av kommunalt palliativt team, KPT, i Stavanger kommune. Han har lindrende omsorg og behandling som spesialitet – det som også kalles palliasjon. Når noen får palliativ behandling, handler det om livskvalitet. Fokuset er ikke lenger på å helbrede grunnsykdommen, men å sørge for at vedkommende har et best mulig liv. Og ja, det handler om pasienter som har en uhelbredelig sykdom. Men likevel. Og likevel.

Gradvis oppbygging av KPT

Formelt hadde KPT oppstart 1. januar 2020 – altså et relativt nytt tilbud i Stavanger kommune. Palliativ behandling som sådan har Aart arbeidet med helt siden 90-tallet. I Stavanger begynte han sitt virke i 2005 ved Boganes lindrende enhet. Utviklingen av det som i dag er KPT har vært gradvis; opp til 2020 var teamet drevet på prosjektbasis. Men grunntanken, selve ideen med KPT, har de hele tiden delt med Kreftomsorg Rogaland: å trygge mennesker der de er i livet. I dag kan teamet møte folk i hjemmene deres, i bofellesskap, sykehjem. I underkant av halvparten av brukerne har kreftdiagnoser – og rundt 40 % av de hjemmeboende tilbringer de siste dagene av sitt liv hjemme. Det er en god økning i forhold til nasjonale tall.

– Ja, man kan veldig godt si at Kreftomsorg Rogaland har vært med å bidra til oppbyggingen av dette tilbudet, sier Aart.

Oppstarten av Kreftomsorg Rogaland og Aarts ankomst til Stavanger i 2005 sammenfaller på mange måter. Kreftomsorg Rogaland ble startet i 2006 og Ragnhild Stangeland var første ansatte. Samarbeidet mellom Aarts team ved lindrende enhet på Boganes sykehjem og Ragnhilds kreftomsorg, gikk nettopp på det å gi kreftpasienter et tilbud over tid. Ragnhild fulgte opp pasienter, kanskje først og fremst barn, og dekket et behov som ikke fantes. 

Stayerevne

– Kreftomsorg Rogaland har en stayerevne som er ulik resten av systemets, fortsetter Aart. – De tar barn på alvor og møter dem der de er: på skole, i barnehage, på fritiden. 

På noen måter likner de på en dedikert helsesykepleier (tidligere ‘helsesøster’), men de krysser noen linjer, de strekker seg lenger. Og her beveger vi oss inn på feltet med «ildsjeler». Det er denne vedvarende og grunnleggende omsorgen for og kontakten med mennesker som gjør at de skiller seg ut:

– De er flinke til å finne balansen, både i sykdom og i ‘friminutt’, sier Aart. – Det er en kunst å finne den rette balansen i livet. De har en spisskompetanse på å møte folk, å gi håp. Det har mye med rette personer å gjøre.

Flere personer har vært viktige

Aart Huurnink trekker spesielt fram fire personer fra Kreftomsorg Rogalands historie som han opplever har hatt direkte innvirkning på utviklingen av KPT. Den første er kreftsykepleier Ragnhild Stangeland og hennes arbeid spesielt med barn. Den andre er pårørende Arvid Nesse og hans evne til å sette ord på viktigheten av et tilbud for ungdom hvor de kan være seg selv. Den tredje er sosionom og familieterapeut Hanna Baardsen og hennes styrking og utviding av tverrfagligheten. Og til sist: kreftsykepleier og familieterapeut Ann-Helen Gundersen, som var med som brukerrepresentant i prosjektgruppen til det palliative teamet, og hun er opptatt av pårørende og brukere og hvordan vi lærer av hverandre gjennom relasjoner. I tillegg hjalp Kreftomsorg Rogaland dem med å komme i kontakt med andre enestående tilbud, som VIP-suiten på Viking stadion, i regi av Kjartan Salvesen.

Fra prosjekt til drift

KPT er altså nå en del av det kommunale tilbudet og er lokalisert i Helsehuset i Østre bydel. Denne formaliseringen gir en annen og bedre tilgang til hele det kommunale systemet. Samarbeidet med Kreftomsorg Rogaland fortsetter likevel:

– Jo, det er noe helt annet å være i drift enn å være prosjektbasert. Vi har bygget moment og nyter godt av kommunens stordriftsfordeler. På noen felt vil vi derfor gi et overlappende tilbud med Kreftomsorg Rogaland, men de har definitivt sørget for å sette livskvalitet som omdreiningspunkt på dagsorden. At det hjelper, at det nytter. Vi har heiet på hverandre. KPT har gått mer i retning av å yte diagnoseuavhengig hjelp, men hvis jeg leter etter en brukerrepresentant i et nytt prosjekt, tenker jeg fort på Kreftomsorg Rogaland.

Og framtiden?

Aart Huurnink tenker litt høyt omkring framtiden for både KPT og Kreftomsorg Rogaland. Det er en tydelig enighet mellom Kreftomsorg Rogaland og KPT om at det viktige er pasientens, pårørendes og barnas behov der og da. Forskjellen er kanskje at KPT har et noe mer medisinsk blikk på situasjonen, det er lege og palliativ sykepleier der. I tillegg vil kreftkoordinatoren i Stavanger kommune kunne gi råd om hvilke tjenester innad i kommunen som vil være riktig å gripe fatt i; koordinering med sykehus, symptomlindringer m.m. Kreftomsorg Rogaland har på sin side personale som kan gi god hjelp med spørsmål om kreft også knyttet til jus, økonomi, ungdom, barn. KPT oppfordrer gjerne folk om å ta kontakt med Kreftomsorg Rogaland.

– Vi trenger hverandre, tror jeg. Det har vært logisk å samarbeide, vi har invitert dem inn, og det må vi fortsette med. Hva kan den ene – og hva kan den andre? Vi trenger alles øyne.

—

Foto/film: Elisabeth Tønnessen
Tekst: Kjell Inge Torgersen