Da Eivind Storgraven ble rammet av kreft, måtte han gi slipp på rollen som medeier i elektrobedriften. Tiden etter var krevende, men en dag fikk terapeuten i Kreftomsorg Rogaland ham til å se annerledes på livet.  

I 2019 fikk Eivind beskjeden som skulle snu alt opp ned på bare få minutter. Han hadde fått påvist leukemi og en behandlingsperiode på to og et halvt år lå foran ham.  

Han tålte deler av behandlingen dårlig, og noen av cellegift- og steroide  behandlingene førte til lammelse i nesten tre måneder.  

– Det var utrolig vanskelig. Jeg har vært gjennom flere faser – depresjon, likegyldighet og dødsangst til å faktisk ville dø. Likegyldighet var kanskje det verste, forteller Eivind. 

I dag er han kreftfri, men behandlingen har gitt en del varige skader. 

 – Jeg har flere ødelagte ledd, noen er erstattet med proteser, mens andre må byttes ut i  fremtiden. Jeg lever også etter et “energiregnskap” som jeg hele tiden må forholde meg  til fordi jeg sliter med utmattelse, legger han til.

Måtte gi slipp på rollen som medeier

Eivind begynte i firmaet som lærling, og etter hvert oppdaget han muligheten for å bli medeier. Han jobbet målrettet mot dette, og etter flere år med hardt arbeid, fikk han endelig sjansen. Nå kunne han stolt tre inn i rollen som medeier, avdelingsleder, prosjekt- og salgssleder. 

– Det var en del av den jeg var, og det ble på en måte min identitet. Jeg levde vel egentlig litt for jobben. 

Eivind var en av de første som kom på jobb og en av de siste som gikk. Her følte han mestring, og han så lyst på fremtiden og alt som skulle skje videre. 

Da han ble kreftsyk, lengtet han etter å komme tilbake, og omtrent halvannet år inn i behandling begynte han i jobben igjen. 

– I perioder jobbet jeg faktisk 100 prosent, selv om jeg enda var i behandling. Jeg prøvde virkelig å komme tilbake flere ganger med tilpasning og alt. Helt til det en dag ikke gikk lenger. 

For omtrent et år siden måtte Eivind gi slipp på rollen som følge av senskadene. 

– Jobben var en så stor del av meg, så det å ikke kunne stå i arbeid har vært, og er utfordrende. Heldigvis fikk jeg god støtte av kollegaer i avgjørelsen, legger han til.

Slet med aksept 

Å føle at han mistet en stor del av identiteten var en tung mental belastning.  

– Folk rundt meg prøvde å minne meg på at jeg var heldig som var kreftfri, men å møte  mitt eget speilbilde og akseptere det jeg ikke lenger hadde var vanskelig. Jeg hadde jo mistet både min gode helse og jobben jeg virkelig elsket  

Eivind klarte ikke å gi slipp på at livet ikke ble slik han hadde sett for seg, og søkte etter hvert hjelp.  

– Opp gjennom årene var jeg i samtale med flere flinke fagfolk. Likevel klarte jeg fortsatt ikke å finne noe som kunne gjøre det lettere for meg å akseptere situasjonen. 

Fikk hjelp til å snu tankegangen 

Eivind ga ikke opp, og etter hvert kom han i kontakt med Kreftomsorg Rogaland. I samtalene her gjentok terapeuten noe som skulle få han til å endre måten han tenkte på.  

– Hun utfordret meg til å se litt annerledes på det. Ved å ikke være i jobb hadde jeg en unik mulighet til å være til stede for familien og de rundt meg. Jeg begynte å legge mer merke til og sette pris på tiden vi hadde sammen.  

Nå kunne han være der hvis noen hadde problemer, eller opplevde ting som var vanskelig.  

– Jeg fikk jo plutselig mer tid til å lytte og påvirke mer enn før da jeg i hu og hast dro på jobb. Selv om jeg har mistet så ufattelig mye, så har jeg nå klart å endre til å se at jeg også har så mye å være takknemlig for. Han fortsetter:  

– Identiteten min er ikke lenger knyttet til rollen på jobb, men jeg ser at jeg fortsatt har stor verdi for de rundt meg.  

I dag sliter han ikke lenger med depresjon på samme måte som tidligere.  

– Jeg ser lysere på livet og fremtiden nå. Og jeg er så takknemlig og føler meg heldig som har en god familie, venner og naboer som har støttet meg gjennom hele prosessen.  

En beskjed til andre menn 

Eivind ønsker at denne artikkelen skal minne menn på hvor viktig det er å oppsøke lege.

– Hvis du merker at noe er galt, sjekk deg! Det er faktorer som gjør det ekstra utfordrende for oss menn å oppsøke legen, men det er utrolig viktig – det kan faktisk redde liv.  

Da han selv merket at noe i kroppen ikke stemte, var han flere runder hos legen før de fant årsaken. En av gangene fikk han beskjed om at dette skyldtes prolaps. 

– Det stemte jo ikke. Derfor er det viktig å stå på sitt. Når vi kjenner at det er en  endring i kroppen, skal man kreve å få utført de nødvendige testene, legger han til.  

Eivind følte seg ensom i sin situasjon og savnet å lese om andre som opplevde noe lignende.  

– Det var vanskelig å finne historier som lignet min, spesielt om menn. Jeg håper at ved å dele min historie, kan jeg kanskje gi håp til andre.