
– Kurset har vært som drivstoff for min motor
Gjennom et seks ukers kurs har kvinnelige kreftoverlevere fått veiledning i mindfulness og stressmestring.
“Fokuser på pusten og la tankene sveve over som skyer”, sier kursleder Unn Therese Omdal, mens kvinnene sitter i en sirkel med lukkede øyne.
Vårsolen varmer lokalet, og utsikten fra 18. etasje i høghuset på Bryne strekker seg helt ut til jærstrendene.
– Kurset har vært som drivstoff for min motor for at jeg skal fungere bedre, forteller deltaker Amina Ødegaard Prestbakk.
Etter behandling mot lungekreft, merket hun en fysisk, men også mental endring.

– Jeg havnet i en slags boble med det jeg sto i, mens det føltes ut som en helt annen verden der ute. Jeg har vært redd for å gå ut av den bobla, men da denne muligheten dukket opp, tenkte jeg at det kanskje kunne være et steg mot å sprekke den – en måte å forberede meg på å møte verden igjen, forteller hun.
Ved siden av henne sitter Anna Skjæveland. Hun er ferdig med behandling av livmorhalskreft, men sliter med senskader.
– Jeg hadde et håp om at dette kurset kunne hjelpe meg mot en bedre hverdag, og nå har jeg lært mye og fått gode hjelpemidler.
Å finne din mindfulness
Kursholder Unn Therese Omdal kombinerer undervisning, erfaringsdeling og øvelser med mål om å gi verktøy til å finne ro, håndtere stress og øke livskvaliteten.
– Et liv etter kreftbehandling er for mange preget av forventninger om at en burde vært friskere og burde klart mer, men så kjenner du kanskje at du ikke er der du var før sykdommen, forklarer hun.
Derfor har deltakerne underveis jobbet med å kjenne igjen det som skaper stressende situasjoner for den enkelte, hva de må akseptere her og nå og hva en kan gjøre noe med.
– Noen ganger er det viktig å stoppe opp og være litt raus mot seg selv. Det er ikke alltid lett, så da kan det være godt å ha noen verktøy å støtte seg på.

Unn Therese har brukt både pusteøvelser og yoga for å presentere ulike måter å gjennomføre mindfulness. Men mest opptatt er hun av at man skal finne sin egen mindfulness og det som gir den enkelte ro.
– For noen kan det være å ligge på terrassen å høre på fuglene, for andre er det kanskje strikking. Hun fortsetter:
– Det har også vært viktig for meg å formidle at en ikke trenger å ha dårlig samvittighet for å ta vare på seg selv. Vi har alle en evig lang liste om ting som må gjøres, men hva trenger jeg for å ta vare på meg selv? Hvem er jeg i dag og hva trenger jeg nå?
En felles forståelse
Før kurset var ikke Amina og Anna forberedt på å møte andre med de samme tankene og erfaringene som dem.
– Jeg føler meg ofte ensom i de problemene og senskadene jeg har, så det å dele erfaringer med andre som faktisk forstår, er veldig godt, sier Anna.
– Det er en trygghet i det å få oppleve at vi er flere om de opplevelsene jeg sitter med, legger Amina til.
På siste kurs ble påsken og ferier et viktig tema.
– For meg var påsken tung. Den tryggheten og strukturen jeg har klart å bygge opp etter omtrent et år med operasjon, falt på en måte litt bort. Da merket jeg hvor ustøtt alt ble, og det ble lettere å kjenne på “styggen på ryggen”. Da var det ekstra godt å komme hit og få vite at jeg ikke var den eneste som hadde det slik.
– Noen ganger klarer jeg ferien fint, andre ganger ikke. Det at andre delte så åpent om at ferien deres også hadde vært krevende, føles godt, legger Anna til.
Finansiert av puppekopper

Da Toini Underhaug fikk brystkreft i 2019, fikk hun ideen om å selge puppekopper i ulike farger og fasonger. Disse skulle vise at vi alle er forskjellige, men også åpne for samtaler om det som kan være vanskelig å snakke om.
– Etter å ha gått til Kreftomsorg Rogaland sammen med familien min, så jeg virkelig betydningen av at noen forstår hva du står i, forteller hun.
Koppene solgte godt, og KRAFT – aksjon pupp ble til. De ønsket derfor å gi en sum som gjorde kurset for kvinnelige kreftoverlevere mulig.
– Jeg vet at mindfulness og det å roe ned er viktig for mange, spesielt etter en kreftbehandling.
– Jeg har lært meg å si ja til meg selv og nei til andre
Under kurset har deltakerne fått reflektere over hva som er god helse for den enkelte, verdier, aksept og kunsten om å si nei.
– Vi har jobbet med å sette gode grenser og reflektert rundt hvordan en kan gjøre dette. Blant annet har vi drøftet hva man kan svare når folk kommer med ubetenksomme kommentarer, forteller Unn Therese.
Amina og Anna tar med seg mestringstrategiene de har lært videre. Og fra alle seks kursene har deltakerne fått med seg hefter som oppsummerer det de har vært gjennom.
– Det er veldig fint å ha noe håndfast som vi kan se tilbake på når vi er i en situasjon der vi kan trenge å minnes på det vi har lært, sier Anna.

– Jeg har lært at det ikke alltid er det som blir sagt som betyr mest – det er handlingene som teller. Det handler både om hvordan andre kommuniserer med meg, og like mye om hvordan jeg kommuniserer med andre. Det er lettere å gi råd til andre, enn å følge dem selv, men nå har jeg fått viktige verktøy å bygge veien videre på. Jeg har lært meg å si ja til meg selv og nei til andre, legger Amina til.
Mot slutten legger deltakerne seg ned på matter. Beroligende musikk spilles, mens Unn Therese sitter på gulvet og guider med myk stemme.
“Se for deg at du står i ditt eget stille rom. Se for deg hvordan det ser ut, at du stråler med hendende mot hjertet. Smiler, puster og fylles opp med akkurat det du har behov for nå. I dette rommet får du være akkurat den du er…”
En stor takk til KRAFT – Aksjon Pupp for at vi fikk muligheten til å tilby dette kurset!