Slutten på prosjektet, begynnelsen for deltakerne

21. februar var siste treningsdag med Enda litt meir, et trenings- og rehabiliteringsprosjekt for dem som har gjennomgått kreftbehandling. Anniken Hølland og Hanne Marie Eriksen-Aske har funnet både vennskap og motivasjon gjennom prosjektet. 

På Robust Trening og Fysioterapi dukker en etter en opp i treningstøy. Akkurat slik de gjorde i mai for nesten et år siden, men nå med en helt annen trygghet. 

–  Det er noe med det å komme hit til en gruppe som vet akkurat hvordan du har det, forteller Anniken.

Vært gjennom krevende behandlinger 

Anniken fant tidlig ut at hun hadde arvet BRCA1 genet. På en årlig MR-undersøkelse i juli 2022, viste resultatet forstadiet til kreft, og i september fikk hun diagnosen. Samme måned begynte hun på cellegiftbehandling.

– Cellegiften var krevende og svekket kroppen min, og det ble derfor ekstremt tungt å skulle holde seg aktiv.

Gjennom Enda litt meir møtte hun Hanne Marie. I mai 2020 ble hun diagnostisert med brystkreft og måtte derfor også gjennomgå cellegiftbehandling. 

Etter ni måneder gikk hun tilbake til fulltidsjobb, men etter en travel og vanskelig periode sa kroppen stopp. 

– Da hadde jeg veldig lite energi, og ville bare sove, forteller hun.

Hjelper deltakerne tilbake til hverdagen

Når treningsøkten blåses i gang fylles rommet av høy musikk. Trener og fysioterapeut Lars Zachariassen roper motiverende ord, og på forskjellige poster hoppes, løftes og dras det.

– Det handler om å kunne oppleve fysisk og psykisk motstandskraft og bygge disse kreftene, samtidig som en skal bli tryggere i egen kropp, forteller Lars.

I følge treneren er det å holde seg i fysisk aktivitet avgjørende for rehabiliteringen. 

Han har gjennom prosjektet veiledet deltakerne til å bli kjent med seg selv og deres potensiale.

– Vi bruker en trafikklysmodell som et verktøy for å uttrykke hvordan man har det. Grønn, gul og rød representerer henholdsvis gode, normale eller tøffe dager. 

På denne måten tilpasses treningen etter dagsformen til deltakeren.

Solveig Fridheim Torp fra Kreftomsorg Rogaland er prosjektleder for Enda litt meir. Hun mener at dette programmet er helt i tråd med hva forskningen sier om hvilke faktorer som er avgjørende for å skape treningsglede etter kreft. 

– Det er tydelig at dette har vært et viktig ledd i deltakernes kreftrehabilitering, hvor både fysiske, psykiske og sosiale faktorer er avgjørende, legger hun til.

Fra å grue seg til å glede seg til onsdager

I dag føler venninnene seg som to nye mennesker.

– Første trening var jeg så nervøs for å komme hit . Jeg turte nesten ikke røre apparatene, men nå er det sånn- endelig er det onsdag, sier Hanne Marie.  

Hun forteller videre at hun gjennom prosjektet begynte å kjenne igjen kroppen sin, og hva den er i stand til.

– Før følte jeg at det var mer begrensninger enn muligheter, men her har jeg lært at det er så mange flere muligheter.

Anniken forklarer at flere av deltakerne sliter med fatigue. En etter effekt av kreftbehandling, der man føler seg utmattet psykisk og fysisk. 

– Denne treningsformen har virkelig hjulpet mot akkurat dette, legger hun til.

Bare begynnelsen

Etter trening setter alle seg ned i en ring. I en form for gruppeterapi tas det opp relevante temaer, og her er det rom for deltakerne til å dele erfaringer, og stille spørsmål. 

– De samtalene er så viktige. Jeg kan ta med meg det jeg lærer her videre til andre situasjoner i livet. Her kan man føle seg trygg i å dele, og det er lov å vise følelser, forteller Hanne Marie. 

Etter å ha sett den positive effekten av prosjektet, ønsker Solveig at et slikt tilbud skulle vært tilgjengelig for alle som har gått gjennom en kreftbehandling, og som ønsker et treningsmiljø med andre i samme situasjon.

– Denne type tilbud bidrar til mer av det svært mange kreftoverlevere trenger for å komme seg videre etter behandling.

Felles i gruppa gjentas ord som samhold, motivasjon og trygghet. 

–  Du trenger ikke forklare deg her, har du en dårlig dag så har du en dårlig dag. Folk skjønner, og roser deg for at du i det hele tatt dukket opp, sier Hanne Marie.

De to venninnene har gjennom prosjektet fått en sterk motivasjon, og er klare for å fortsette å trene Enda litt meir.

Tusen takk til Stiftelselsen Dam- uten dere hadde ikke dette prosjektet vært mulig!