Tilbyr fellessauna for kreftrammede: – Jeg opplever mindre fatigue og mer kvalitet i hverdagen

Brit Kristin Valen måtte finne nye måter å leve livet på etter å ha operert bort en alvorlig svulst i hjernen. For henne ble badstu og bading i kaldt vann et vendepunkt. Nå vil hun sammen med Damp gi andre kreftrammede muligheten til å møtes for å oppleve fellesskap og ekte saunamagi.

– Gjennom badsstu og bading opplever jeg mindre fatigue og mer kvalitet i hverdagen. Jeg blir også mer opplagt og det gjør noe med humøret. Spesielt fint er det sosiale. Dette vil jeg at andre også skal få oppleve, forteller Brit. 

Med saunaer som sto tomme på dagtid, fikk hun en idé. Sammen med eierne av Damp, Frode Hognestad og Amalie Kivijärvi, inviterer de folk som har eller har hatt kreft til Fellessauna. 

– Vi ønsker at dette skal bli et fristed der en kan møtes for å slappe av og restituere sammen. 

Fellessaunaen vil bli holdt i saunaene Marika på Østraadt Havn i Sandnes og Maija på Hinna, én mandag og tirsdag hver måned fra kl. 11.00 til 13.00 – helt gratis for medlemmer i KOR.

Se nederst i artikkelen for mer informasjon, datoer og påmelding.

Markedsansvarlig i Kreftomsorg Rogaland har blitt invitert med inn i saunaen på Østraadt Havn. Gjennom en glassvegg strekker utsikten seg mot sjø og fjell, og Brit sitter med øynene lukket etter å nettopp ha kommet inn i varmen fra et fem-graders bad.

– Det er nå magien skjer, forteller hun, med øynene fortsatt lukket. Du får en kald strømning gjennom kroppen og oppover til hodet. Jeg føler at dette restarter meg helt ned til cellenivå. 

Men selv om Brit vokste opp side om side havet på Karmøy, har hun ikke alltid likt å bade.

Det var først en tidlig januardag for tre år siden, da hun ble tatt med til Damp på Hinna, at noe endret seg. Etter tydelig beskjed til venninnene at hun ikke skulle ut i vannet, fikk hun jobb som fotograf. Da la hun merke til hvordan ansiktene til dem som kom opp stigen strålte. Folk ble liksom så glade og fnisete.

– Selv om jeg hadde stått lengst ute av alle på kaien, frøys jeg ikke. Til slutt slapp jeg tak, gikk ned stigen og dukket under. En boost av endorfiner jeg ikke har kjent siden jeg var barn strømmet gjennom kroppen.

Brit blir avbrutt av telefonen som ringer. 

– Mødre, de slutter aldri å bekymre seg for hvordan det går, sier hun og legger på etter å ha forsikret moren om at alt er fint.

En tid preget av plager og usikkerhet 

Brit spoler tilbake til 2010 – til da smarttelefonene hadde tatt over for Nokia, og hun jobbet for et stort IT-selskap. Her trivdes hun godt. Men med et intenst trykk i hodet som stadig ble verre, ble det vanskeligere å konsentrere seg på jobb. Etter hvert ble hun henvist til MR med mistanke om hjernesvulst, men ingen svulst ble funnet. 

– Årene gikk og trykket og hodepinen ga seg ikke, forteller Brit. Det ble ikke bedre da hun en sommerkveld i august 2013 var på Robbie Williams-konsert sammen med kollegaene sine. Hun hadde nylig fått drømmejobben med lokalt markedsansvar for samme firma – perfekt for henne som elsket å planlegge arrangementer.

Uten at hun selv rakk å registrere hva som hadde skjedd, lå hun bevisstløs etter at en person snublet og falt rett på nakken hennes.

– Når du får hjernerystelse får du en hevelse i hodet. Men den uoppdagede svulsten lå som en propp, slik at hodet holdt på å sprenge. Jeg var bevisstløs i 20 minutter og våknet opp på utsiden av stadion helt forvirret. Første tanke var at nå har jeg jobbet for mye. 

Senere har Brit blitt fortalt at det var et under at hun overlevde. At denne dagen kunne vært hennes siste. Svulsten førte til Hydrosefalus. En tilstand som gir trykk i hjernen og førte til epileptiske anfall og oppkast.

Etter hendelsen på konserten var hun igjen på MR, men ingen svulst ble oppdaget denne gangen heller. Hun fikk etter hvert diagnosen post-comotiosyndrom, en betegnelse på senskader etter hjernerystelse som varer over lengre tid.  

Nå satt hun i mørket på kontoret med solbriller fordi lyset fra pcn gjorde henne så dårlig. 

– Det var en ekstremt tung periode, men jeg ville så gjerne fortsette i jobben min. 

Det skulle ta fem år før svulsten ble oppdaget. I januar 2015 tok hun enda en ny MR. Dagen etter ble hun ringt – de hadde funnet det Brit lenge hadde fryktet. Svulsten som hadde vært der hele tiden. 

Slet med aksept

På grunn av utsettelser ble ikke operasjonen gjennomført før slutten av oktober. Nå tenkte Brit endelig at det var over. Hun skulle tilbake til hverdagen og tilbake til jobben. Anfallene stoppet etter operasjonen, men trykkskadene over tid hadde satt sine spor og førte til senskader.

Etter tre måneder var hun tilbake på kontoret.

– Jeg brukte en hel dag på å formulere en e-post full av skrivefeil. Det føltes helt forferdelig da jeg forstod at jeg ikke lenger fungerte i det jeg tidligere mestret. 

For Brit var dette en stor sorg. Hun hadde jo nettopp landet drømmerollen, jobben som hadde vært en stor del av hennes identitet. 

Det var først da operasjonen var over og alt ble stille at hun innså at livet ikke ville bli som før. 

– Når du står i stormen så er du mobilisert og finner på en eller annen måte krefter til å fortsette. Men når ting er over, det er da reaksjonene virkelig kommer. Det ble for tøft å takle alene.  

Brit tar etter hvert kontakt med Kreftomsorg Rogaland.

– Hjelpen jeg fikk her ble så viktig. Jeg ble hørt, sett og forstått. Jeg hadde det så mørkt da jeg kom dit, og jeg vet ikke hvordan det hadde gått hvis jeg ikke hadde fått snakket med terapeuten i KOR. Hun tar en god pause og fortsetter:

– Det jeg slet mest med var å akseptere. Jeg hadde en indre kamp som jeg brukte mye energi og tid på. Det tok flere år før jeg kunne innse at jeg ikke kom tilbake i jobb. Først da jeg klarte å akseptere det, begynte ting å bli bedre. Jeg måtte akseptere at jeg ikke var den samme lenger, og at kapasiteten min bare var en brøkdel av hva den en gang var. 

Gjennom KOR fikk hun også et fellesskap i yoga og sammen med hele familien var de med på familiarrangementer der de kunne møte andre i lignende situasjoner. 

Fant en ny vei

Brit mener at alle trenger å oppleve en følelse av tilhørighet. Gjennom Damp har hun selv funnet et fellesskap.

– Vi har i dag blitt en gjeng som kaller oss for “Saunasøstrene”. Det startet med tilfeldige folk der alle av ulike årsaker ikke kan være i jobb. Vi har fått en enorm tilhørighet og omsorg for hverandre. Det er så kjekt å ha noe å se frem til! 

Vi spoler tilbake til Brit sitt første møte med Damp, sammen med venninnene, i saunaen en januardag for tre år siden. Inne i saunaen, merket hun hvordan samtalene ble mer åpne og meningsfulle.

Fra den dagen begynte hun å besøke Damp jevnlig. Men som ufør ble kostnadene etterhvert høye. Frode, eieren av Damp, la merke til gleden Brit hadde over saunaen, og spurte til slutt om hun kunne være interessert i å starte opp Damp i Sandnes.

– Jeg kunne godt tenke meg det, men med min situasjon måtte jeg vite hva det innebar.

De gjorde en deal. Hun jobbet som frivillig og var med å vaske, opprette arrangementer og utvikle konseptet. Til gjengjeld fikk hun bruke saunaen så mye hun ville. 

I dag driver hun saunaen på Østraadt Havn sammen med mannen Kjartan Hjulstad. Han har hovedansvaret, mens Brit er der daglig, holder fyr i ovnene og hjelper til. 

– Her får jeg også brukt kompetansen med å planlegge og lage arrangementer. Hvis jeg ikke klarer å komme meg på jobb en dag, er det andre som fikser. Det gir meg frihet til å være i jobb selv med fatigue.

Og stolt kan hun bære tittelen “Vestlandets første badstumester” etter å ha fullført utdannelsen på Farris Bad. Brit bruker iskuler, ulike oljer, musikk og vifter når hun selv holder timer i felles sauna.

I dag er de fem “badstumestere” som driver sammen og holder ulike timer. 

– Her er du omringet av de fire elementene: jord, luft, ild og vann. Du får også lagt bort mobilen og være helt tilstede. Den indre roen kommer mens du hører bølgene skvulpe og en måke som flyr forbi, sier Brit idet de nevnte lydene trenger gjennom treverket i saunaen. 

Vil du bli med på Fellessauna? Få mer informasjon og se arrangement her.

Er du pensjonist? Hver onsdag fra 11-13 i Sandnes er det Senior FellesDamp i Østraadt Havn.

Tusen takk til Damp som tilbyr dette for våre medlemmer!